1. Innledning
1.1. Hva er barnetråkkdata og hvorfor de er viktige
Barnetråkkdata refererer til data som samler informasjon om hvordan barn beveger seg i et geografisk område, vanligvis knyttet til deres skole eller fritidsaktiviteter. Slike data inkluderer veien barna tar for å komme til skole, fritidsaktiviteter, transportmidler, steder brukt til aktiviteter og lek, samt positive og negative opplevelser.
Disse dataene kan brukes til:
-
Kommunal planlegging: Barnetråkkdata er avgjørende for å forstå hvordan barn beveger seg i lokalsamfunnet. Dette hjelper kommuner med å utvikle tryggere og mer effektive transportnettverk og infrastruktur, inkludert trygge skoleveier. Det kan også støtte utformingen av barnevennlige offentlige rom og fritidsområder.
-
Regional planlegging: Barnetråkkdata gir verdifull informasjon som kan hjelpe i utviklingen av regionale planer. Dette kan omfatte behovet for nye skoleveier, transporttjenester eller endringer i infrastrukturen for å gjøre området mer tilgjengelig for barn og unge.
-
Transportplanlegging: Dataene er nødvendige for å forbedre transportplanleggingen. De gir innsikt i hvor barn reiser, hvilke ruter de tar, og hvilke transportmidler de bruker. Dette kan hjelpe i utformingen av mer effektive kollektivtransportnettverk, sykkel- og gangstier, og sikrere skoleveier.
-
Planbehandling ved fylkeskommunen og Statsforvalteren: Disse organisasjonene er ansvarlige for godkjenning og tilsyn med lokale planer. Barnetråkkdata kan brukes som et beslutningsverktøy for å vurdere om lokale planer tar hensyn til barns behov og sikkerhet. De kan også støtte tilsynsoppgaver for å sikre at lokale myndigheter følger nasjonale retningslinjer.
-
Statistikk: Dataene gir verdifull statistisk informasjon om barns mobilitet og transportvaner. Dette kan hjelpe myndigheter og organisasjoner med å lage politikk, sette mål og overvåke endringer over tid.
-
Utdanning: Barnetråkkdata kan brukes i utdanning for å forbedre skoletransport og trafikksikkerhet. De kan også hjelpe lærere og elever med å lære mer om geografi og bevissthet om sikkerhet. Deomkrati og medvirkning er et hovedområde i læreplanen.
Samlet sett gir barnetråkkdata innsikt i barns mobilitet bruk av nærområdet. Datasettet spiller en viktig rolle i å integrere hensyn til barn og unge i planlegging, og sikre at samfunnet er trygt og tilgjengelig for denne sårbare befolkningsgruppen og spiller dermed en viktig rolle i å støtte trygge og bærekraftige samfunn.
2. Introduksjon til QGIS
QGIS er et gratis program med åpen kildekode for geografisk informasjonssystem (GIS). Det er et svært allsidig og kraftig verktøy som brukes til å behandle, analysere og visualisere geografisk informasjon.
QGIS er en flott start for å utforske geografiske data selv om du ikke har GIS-erfaring, fordi programmet er:
-
Brukervennlig: QGIS har et forholdsvis enkelt og intuitivt brukergrensesnitt som gjør det enkelt å bruke for nybegynnere.
-
Støtte for mange filformater: QGIS støtter en rekke geografiske filformater, inkludert Shapefile, GeoJSON, KML, GML og mange andre. Dette gjør det enkelt å importere og arbeide med data uavhengig av hvilket format de er i.
-
Visualisering: QGIS gir deg muligheten for å kommunisere resultatene av analyser eller for å vise dataene på en lettfattelig måte.
-
Analyseverktøy: QGIS tilbyr en rekke analyseverktøy som kan brukes til å gjøre analyser på geografiske data. For eksempel å lage buffersoner, klippe ut data for gitte områder, filtrere etter ønskede egenskaper, overlayanalyser med andre data og mer.
-
Stor brukerbase og samfunn: QGIS har en aktiv og voksende brukerbase. Dette betyr at det er enkelt å finne opplæringsressurser, veiledninger og hjelpedokumentasjon på internett.
2.1. Hvordan installere QGIS og eventuelle nødvendige tillegg
Programmet lastes ned i tilpasset versjon for ditt operativsystem og kan lastes ned fra https://qgis.org/en/site/forusers/download.html
Man kan velge den siste versjonen, men det kan være hensiktsmessig å velge LTR ("Long term release") som er den mest stabile versjonen av programmet.
Følg deretter innstallasjonsveilederen på din datamaskin.
2.1.1. Grensesnitt
Grensesnittet i QGIS er bygget opp rundt kartvinduet som er det sentrale elementet i programmet. Rundt kartvinduet vil man finne ulike verktøy og innholdsoversikter
2.1.2. Kartvindu
Kartvinduet (markert som nr 1 i figur 2) er hovedkomponenten i grensesnittet hvor man vil se alle kartdata som man legger til i programmet. Man kan også trykke på komponenter i kartet for å se mer informasjon om disse, selektere enkelte geometrier eller gjøre redigeringer.
2.1.3. Verktøylinje
Verktøylinjen (markert som nr 2 i figur 2) ligger øverst i programmet. Her vil man kunne nå de mest brukte verktøyene i programmet. Her vil man også kunne finne verktøy fra ulike tillegg som kan installeres.
2.1.4. Lagliste
Laglisten (markert som nr 3 i figur 2) ligger på venstre side av kartvinduet og i programmet. Her vil man se alle kartdataene man har lagt til. Man kan slå av og på visning av data og gruppere data etter ønsker og behov.
2.1.5. Verktøyboks
Verktøyboksen (markert som nr 4 i figur 2) ligger på høyre side av kartvinduet og i programmet. Her finner man analyse- og prosesseringsvertkøy. Man kan også tilpasse visningen etter de funksjonalitetene man måtte ha bruk for, som filutforsker, kartografi og mer.
2.2. Koordinatsystemer
Koordinatsystemer benyttes for å sørge for at dataene havner på riktig sted i kartet. Det finnes ulike koordinatsystemer som benyttes i Norge. Barnetråkk er tilgjengelig koordinatsystemene UTM 32, UTM 33 og UTM 35.
-
UTM 33: Anbefales på landsdekkende data og data i Nordland.
-
UTM 32: Abefales for Sør-Norge til og med Trøndelag.
-
UTM 35: Anbefales for Troms og Finnmark.
3. Hente barnetråkkdata
Barnetråkkdata er tilgjengelig i kartkatalogen i Geonorge. Her er dataene beskrevet med metadata, produktark, produktspesifikasjon og tegneregler. Denne dokumentasjonen inneholder nødvendig informasjon for å forstå hvordan man best mulig bruker og utnytter datasettet, hvilke eventuelle begrensniner som eksisterer, hva datainnholdet er og hvordan dataene best mulig visualiseres på kart.
Alle distribusjoner av datasettet finner man i Geonorge: https://kartkatalog.geonorge.no/?organization=Universitetet%20i%20Bergen
3.1. Data
Data for Barnetråkk er tilgjengelig i Geonorge i to utgaver, fullstendig datasett og aggregert datasett. Det fullstendige datasettet inneholder faktiske registreringer som linjer og punkter. Det aggregerte datasettet er et forenklet datasett hvor registreringene representeres i et heksagonrutenett. Tilgang til det fullstendige datasettet er begrenset, mens det er åpen tilgang til det aggregerte datasettet.
Man får tak i disse ved å navigere seg til metadataoppføringen til det aktuelle datasettet. Det er beskrevet i metadataene hvilke formater og koordinatsystemer dataene er tilgjengelig i.
For å laste ned datasettet trykker man på knappen Last ned
Datasettet legges til i nedlastingsskyen og man vil se at man har fått et datasett i skyen, indikert med et tall.
Trykker man på nedlastingsskyen vil man få oversikt over alle datasettene man har lagt til nedlasting. For å gå til neste steg i nedlastingsprosessen trykker man på Til nedlasting.
På bestillingssiden må man velge hvilket område man vil laste ned data for, hvilken projeksjon og filformat de skal ha. Etter at dette er valgt trykker man på knappen Last ned for å komme til selve nedlastingen av datasettet.
For å laste ned datasettet fra nedlastingssiden trykker man på nedlastingssymbolet på høyre side av linjen, markert med rødt i bildet under.
3.1.1. Filformater
Barnetråkkdata er tilgjengelig i flere filformater, hvor enkelte filformater er bedre egnet til gitte formål.
Hvordan man får tak i filer for barnetråkkdata er beskrevet i kapittel 3.1 Data.
Under følger beskrivelse av de ulike filtypene barnetråkk data distribueres i:
-
SOSI er et akronym som står for Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon. SOSI-formatet er et norsk format for lagring og utveksling av geodata. Filformatet er godt innarbeidet i Norge og i programmer som har behov for geografiske data.
-
GML står for Geography Markup Language og er et XML-basert filformat. Filformatet egner seg til bruk i en rekke programmer og kan blant annet benyttes i QGIS.
-
GeoJSON er en versjon av JSON-formatet som gjør det mulig å lagre geografiske data. Formatet kan brukes i GIS-verktøy som QGIS, men egner seg også for utviklere som ønsker å benytte geografiske data i sine løsninger.
-
Shape er et filformat som er utviklet av ESRI som lager GIS-programmet ArcGIS. Filformatet kan leses i ArcGIS, QGIS og andre verktøy. Formatet kan ha begrensninger på
3.2. Tjenester
I tillegg til nedlasting av filer kan man få tak i data gjennom tjenester. Dette kan være en visningstjeneste (WMS) eller en nedlastingstjeneste (WFS).
I Geonorge er det en rekke ulike tjenester tilgjengelig. Mange datasett i Geonorge leveres som tjenester i tillegg til filnedlasting. Disse er koblet opp til metadataene til datasettet under distribusjoner. Man kan også finne tjenester som egne metadataoppføringer i kartkatalogen.
Mer informasjon om tjenester er tilgjengelig i Geonorge: https://www.geonorge.no/aktuelt/om-geonorge/slik-bruker-du-geonorge/bruke-tjenester-og-api-er/
3.2.1. WMS
WMS-tjenester er visningstjenester som gjør at man enkelt kan se et datasett. Imidlertid har man ikke mulighet til å endre eller gjøre analyser på datasettet. WMS-tjenester egner seg som bakgrunnskart og til innsyn i datasett.
I QGIS legger man til WMS-tjenester ved å velge Layer fra verktøyslinjen øverst i programmet. Deretter velger man Add Layer og Add WMS/WMTS Layer.
Det vil nå åpne seg et vindu i QGIS. Trykk på knappen New for å legge til en ny WMS-tjeneste.
Det vil nå åpne seg et nytt vindu. Her kan du skrive inn navnet du ønsker å tilegne tjenesten i QGIS i feltet Name. I feltet URL legges lenken til tjenesten inn. Trykk deretter OK.
Tjenesten blir nå automatisk valgt i dialogboksen. Hvis dette ikke skulle skje, kan du velge tjenesten du la til fra nedtrekkslisten. Trykk Connect for å koble til tjenesten og du vil få oversikt over alle lagene tjenesten inneholder. Trykk på laget du ønsker å koble til, og velg Add.
Tjenesten vil nå legge seg i lagvisningen på venstre side av programmet.
3.2.2. WFS
WFS-tjenester er tjenester som lar deg laste ned data. Det betyr at man kan editere og analysere dataene, eller bruke tjenesten for å laste ned datasettet.
I QGIS legger man til WFS-tjenester ved å velge Layer fra verktøyslinjen øverst i programmet. Deretter velger man Add Layer og Add WFS/OGC - API - Features Layer.
Det vil nå åpne seg et vindu i QGIS. Trykk på knappen New for å legge til en ny WFS-tjeneste.
Det vil nå åpne seg et nytt vindu. Her kan du skrive inn navnet du ønsker å tilegne tjenesten i QGIS i feltet Name. I feltet URL legges lenken til tjenesten inn. Trykk deretter OK.
Tjenesten blir nå automatisk valgt i dialogboksen. Hvis dette ikke skulle skje, kan du velge tjenesten du la til fra nedtrekkslisten. Trykk Connect for å koble til tjenesten og du vil få oversikt over alle lagene tjenesten inneholder. Trykk på laget du ønsker å koble til, og velg Add.
Tjenesten vil nå legge seg i lagvisningen på venstre side av programmet.
3.2.2.1. Barnetråkk WFS
Tjenesten Barnetråkk WFS er satt opp slik at enkelte lag kun vises hvis man gjør en spørring etter gitt kommune i URL-adressen til WFS-tjenesten. Det betyr at man på enden av URL-adressen legger inn aktuelt kommunenummer.
Her er eksempelvis kommune 1506 (Molde) lagt inn på slutten av adressen: https://kartiskolen.no/geoserver/barnetrakk_grid/wfs?viewparams=MUN_NUMBER:1506
Kommunenummer kan man søke opp i Geonorge.
3.3. Bakgrunnskart
3.3.1. Topografisk norgeskart
Kartverket har tilrettelagt flere tjenester som egner seg å benytte som bakgrunnskart. Anbefalte bakgrunnskart er Topografisk Norgeskart eller Topografisk Norgeskart gråtone.
Disse er tilgjengelig som WMS-tjenester i Geonorge. Hvordan man legger WMS-tjenester til i QGIS er beskrevet i kapittel 3.2.1 WMS
3.3.2. OpenStreetMap
OpenStreetMap er et åpent kart som man kan benytte gratis. Kartet er dekkende over hele verden og baserer seg på dugnadsbasert innsamling fra brukerne.
OpenStreetMap følger med i QGIS og man trenger ikke ekstra installasjoner eller programtillegg. For å legge til OpenStreepMap velger man Layer fra verktøylinjen øverst i programmet. Deretter velger man Add Layer og Add XYZ Layer.
Det vil nå åpne seg et vindu i QGIS. Velg OpenStreetMap i nedtrekksmenyen og trykk deretter på knappen Add.
OpenStreetMap vil nå legge seg i laglisten, på venstre siden av programmet.
4. Visualisering
4.1. Symbologi og tegneregler
I Geonorge ligger det ferdige tegneregler som viser hvordan datasettet kan symboliseres. Man vil også finne digitale kartografifiler som SLD, som kan brukes i QGIS. Du kan også lage dine egen symbologi, som forklart i Sette tegneregler manuelt
4.1.1. Digital kartografi
I Geonorge ligger det forhåndsdefinerte kartografifiler for datasettet. Disse kan brukes sammen med filene som kan lastes ned fra Geonorge. Disse kan man nå fra metadataoppføringen i Geonorge ved å trykke på Vis tegneregler.
Nå vises tegneregeldokumentet til datasettet. Dette har knyttet til seg en lenke til digital kartografi. For å komme til disse trykker man på knappen Vis digital kartografi.
Deretter ledes man til en side som viser alle tilgjengelige filer som inneholder kartografi for datasettet. Trykker man på en av disse vil man få muligheten til å se innholdet i filen.
Siden som viser innholdet til kartografifilen viser alle klassene, fargene og eventuelle symboler kartografien består av. For å bruke filen må man laste denne ned og legge den til i QGIS. For å laste ned filen trykker man på knappen Last ned.
For å bruke filen i QGIS høyreklikker man på datasettet i lagvinduet og velger properties.
Det vil åpne seg et nytt vindu hvor man trykker på Symbology i menyen på venstre side. Deretter trykker man på Style og velger Load style.
Et nytt vindu vil åpne seg. Trykk på knappen med tre prikker til høyre for feltet File for å åpne filutforskeren.
Naviger til filen som ble lastet ned fra Geonorge og trykk på Open.
Filutforskeren vil stenge seg og filen er valgt. Dette vises med at filstien ligger i feltet File. Trykk deretter på Load Style.
Klassene vises nå i symbologivinduet. Trykk OK for å lukke vinduet og bruke den angitte kartografien.
4.1.2. Sette tegneregler manuelt
I Geonorge finner man en oversikt som spesifiserer hvordan tegneregler kan settes for best mulig visning av datasettet. Disse finner man fra datasettets metadataoppføring, ved å trykke på knappen vis tegneregler.
Trykker man da på dokumentet man har kommet til vil man få en oversikt over tegnereglene for datasettet. Dokumentet viser først hvordan tegnereglene ser ut, før det er spesifisert i tabellform hvordan tegnereglene skal settes. Tabellen inneholder klassenavn, RGB-verdier for å sette farge, symbol hvis dette skal legges inn og spørring.
For å sette kartografien i QGIS høyreklikker man på det aktuelle datasettet i laglisten og velger egenskaper eller properties.
I vinduet som kommer opp velger man symbology. Deretter vil man i toppen av vinduet kunne velge type symbolisering fra nedtrekkslisten. Her velger man Rule based eller Regelbasert
Legg til en klasse ved å trykke på plussknappen
Skriv inn navn for klassen i feltet Label. I feltet Filter skal spørringen skrives inn.
Ved å trykke på knappen ε bak feltet Filter vil man åpne verktøyet expression builder. Dette vil gjøre det enklere å bygge en spørring. I dette tilfellet er spørringen ferdigdefinert i tegneregeldokumentet og kan skrives rett inn. Eksempelvis kan man for "Positiv opplevelse" skrive spørringen "antallElever" ⇐ 5 for å representere ruter som har 5 registreringer eller mindre.
For å endre fargen for klassen trykker man på feltet Color
Deretter trykker skriver man inn RGB-verdiene gitt i tegnereglene i R, G og B feltet, før man trykker på knappen OK.
Det er nå etablert en klasse for polygoner som har 5 eller mindre registreringer. Flere klasser lages ved å trykke på plusstegnet og gjenta stegene. Når dette er gjort kan trykker man på OK for å gå tilbake til kartet og se på data med gitte tegneregler.
5. Analyser
Barnetråkk kan brukes til en rekke analyser. Her presenteres eksempler på analyser man kan gjøre og hvordan man kan gå frem for å utføre disse.
5.1. Spørringer
Spørringer er et nyttigverktøy og metode for å hente ut deler av et datasett som man skal analysere. Det kan være gunstig å både før og etter en analyse, avhengig av resultatet man er ute etter.
Ønsker man eksempelvis å gjøre en spørring på aktiviteter som inkluderer ballspill kan dette velges ved en spørring. Det gjør man ved å høyreklikke på det aktuelle datasettet i lagvinduet i QGIS og velge properties.
Velg deretter Source og Query Builder
Dette åpner et verktøy som kan hjelpe oss med å bygge spørringer. I dette eksempelet ønsker vi å hente aktiviteten ballspill. Dobbeltrykk på aktivitet i Fields. Dette legger aktivitet til i spørringen. Vi trenger et operatør for å si om vi skal finne kun registreringer med ballspill, eller registreringer som har ballspill i tillegg til andre aktiviteter. Dette gjør vi ved å skrive eller trykke LIKE. Deretter skriver vi inn aktiviteten ballspill mellom apostrof. I tillegg legger vi på et prosenttegn foran og bak ballspill. Dette gjør vi for å velge registeringer som kan ha andre aktiviteter før og etter ballspill i egenskapene. Spørringen vil nå se ut som dette:
"aktivitet" LIKE '%ballspill%'
I Query Builder er det nyttig å kunne se eksempler eller alle verdier av et egenskapsfelt. Dette kan man gjøre ved å trykke på egenskapen i Fields, eksempelvis aktivitet og deretter trykke på sample.
Det er også nyttig å kunne teste spørringen. Ved å trykke på knappen Test vil spørringen testes og man vil kunne se hvor mange objekter spørringen omfatter.
Trykk OK for å gå ut av Query Builder og bruke spørringen som er skrevet inn.
Les mer om operatører i spørringer her: https://www.w3schools.com/sql/sql_operators.asp
Man kan bruke spørringer for å hente ut informasjon fra datasettet. Man kan eksempelvis gjøre spørringer for å hente ut:
-
Heksagon som har registreringer av en gitt type aktivitet
-
Heksagon som har registreringer av en gitt type negativ opplevelse
-
Heksagon som har registreringer av en gitt type positiv opplevelse
5.2. Buffer
En bufferanalye er en metode for å lage en sone med en bestemt radius fra et objekt og kan være nyttig i en rekke sammenhenger. Ofte brukes bufferanalyser som et steg i andre analyser.
For å utføre en bufferanalyse i QGIS må man ha et datasett man ønsker å lage en buffer for. Man benytter verktøyet Buffer som man eksempelvis kan finne ved å søke i verktøyboksen i QGIS og velge Buffer.
Velg datasettet det skal gjøres buffer på i feltet Input Layer og ønskelig distanse i feltet Distance. Pass på at riktig enhet er gitt, eksempelvis meter. Trykk deretter på Run for å kjøre analysen, som vil gi et nytt datasett i lagvisningen med den angitte bufferen.
5.3. Dissolve
Å løse opp (Dissolve) er en operasjon som kan være nødvendig å gjøre som et steg av en analyse. Dette gjøres ved å bruke verktøyet Dissolve. Det finner man i verktøyvinduet i QGIS i gruppen Vector geometry eller ved å velge Vector fra den øverste verktøylinjen og deretter Geoprocessing Tools og Dissolve
I verktøyet velger du ønsket datasett i feltet Input layer. Er det spesielle egenskaper det er ønskelig å slå sammen datasettet på, kan dette velges i feltes Dissolve field(s). Trykk Run for å kjøre verktøyet.
5.4. Overlappingsanalyse
En overlappingsanalyse er en analyse hvor man undersøker om objekter overlapper. Det er mulig å sjekke om det overlapper helt, eller om de overlapper noe.
5.4.1. Planforslag med registreringer
En nyttig overlappingsanalyse kan være å undersøke hvilke objekter som ligger innenfor et planforslag. For å gjøre dette kan man bruke vertkøyet extract by location som man finner i verktøyvinduet under vector selection eller ved å søke etter verktøyet.
I verktøyet må man velge hvilket datasett man skal hente objekter fra i feltet Extract features from som her vil være aggregerte Barnetråkkdata. Datasettet som man sammenligner med velges i feltet By comparing to the features from som her vil være planområde.
For å kjøre analysen trykker man på knappen Run.
Man vil nå få et nytt datasett i lagoversikten i QGIS som inneholder uttrekket av analysen.
For å se hvilke aktiviteter som ligger i gridene i planområdet åpner man attributtabellen. Dette gjøres ved å høyreklikke på laget i lagvinduet og velge Open Attribute Table
Attributtabellen vil nå åpnes og man vil få oversikt over attributtene i datasettet.
6. Eksempler på analyse
Denne delen viser eksempler på analyse begge datasett. Det fullstendige datasettet inneholder registreringer som linjer og punkter, mens det aggregerte inneholder polygoner som heksagon. Disse dataene kan brukes til ulike analyser og settes sammen med andre data.
6.1. Hvor oppholder barn seg og hvilke aktiviteter utføres?
En analyse med utgangspunkt i aggregerte barnetråkkdata kan være å finne ut hvor barn oppholder seg og hvilke aktiviteter de utfører der de oppholder seg. Vi kan eksempelvis bruke aggregerte data og analysere disse mot bygnings- eller arealbruksdata.
I dette eksempelet brukes følgende data:
I tillegg brukes FKB-bygning som bakgrunn for å vise bygningsomriss. Dette datasettet kan også brukes på lik linje som Matrikkelen - bygningspunkt da det inneholder en del av den samme informasjonen.
Det er nå ønskelig å finne ut hvilke bygninger som er innenfor ruten i kartvinduet med mest aktivitet.
Først lages en spørring for å velge ut de aktuelle hexagonene. I dette eksempelet brukes én rute. Spørringen baserer seg på rutens ID. For å finne denne kan jeg trykke på ruten med identifiseringsvertkøyet som finnes i verktøylinjen i QGIS.
Spørringen for å velge den aktuelle ruten ser slik ut:
"fid" = 46
Her er fid objektets ID, som i dette tilfellet er 46. Se kapittel 6.1.1 Spørringer for hvor og hvordan spørringer settes opp.
Det er nå kun den valgte ruten som vises i kartet, i tillegg til bygningspunkt. I bakgrunnen vises også bygningsomriss.
For å finne ut hvilke bygg som ligger innenfor ruten velger, skal jeg velge bygningspunkt innenfor ruten. Dette gjøres ved hjelp av verktøyet Select by Location som finnes i vertkøyvinduet under gruppen Vector selection
I verktøyet Select by Location velges bygningspunkter i feltet Select features from. I feltet By comparing to the features from velges gridrutenettet. Trykk på Run for å kjøre verktøyet.
Resultatet viser valgte bygningspunkt innenfor rutenettet, som vises som gule prikker.
For å se nærmere på de valgte bygningspunktene kan man åpne attributtabellen for bygningspunkter.
For å kun vise de valgte punktene trykker man på Show all Features og velger Show Selected Features.
Ser man nærmere på egenskapen bygningstype kan man se hvilke bygningstyper som ligger innenfor ruten. Kjenner man ikke bygningstypekodene kan man slå disse opp i kodelisten for bygningstyper i Geonorge.
Det er også mulig å laste ned bygningstypekodene som CSV-fil fra Geonorge og koble disse til datasettet.
Flere av de valgte bygingspunktene viser seg nå å være kodet som "Kjøpesenter, varehus, bygning som inneholder flere forskjellige butikker". Ser vi nærmere på egenskapene til ruten kan vi se at det i dette tilfellet er gjort mange registreringer (53), hvor de registrerte aktivitetene er lekeplass, møteplass, skateboard og svømming. Ut fra dette kan vi lese at dette er et sted mange barn oppholder seg, at det er et sted for å møtes, at det mulig finnes en lekeplass og svømmehall, i tillegg til at det benyttes skateboard i dette området.
6.2. Negative opplevelser i et område
I denne analysen bruker vi registreringer av negative opplevelser for å se om det finnes mønstre i dataene i et område og hva dette kan være knyttet til.
Ved å sammenstille flere datasett kan man hente ut verdifull informasjon. Eksempelvis kan registreringer med koden "mørkt" tilsi at et område er dårlig belyst. Inkluderer vi data om lyktestolper, her fra FKB-ledning, kan vi se at registreringene er i nærhet av en lyktestolpe. Det kan eksempelvis tyde på at lyktestolpen mangler lys, eller at plasseringen ikke er optimal.
Et annet eksempel viser negative registreringer tilknyttet en vei. Kartet under viser registreringer gjort i nærhet av en veg.
For å finne ut hvilke negative opplevelser som er tilknyttet denne veistrekningen lager vi først en buffer på 6 mener til hver side for vegens senterlinje. Deretter velger vi registreringene innenfor bufferen.
Først lages en buffer ved å bruke verktøyet "Buffer" som man finner i Processing toolbox. I verktøyet velger man laget som inneholder senterlinjen i feltet Input layer, setter Distance til 6 meter og trykker Run for å lage bufferen.
Verktøyet Select by location brukes deretter for å velge registreringene som ligger innenfor bufferen. I feltet Select features from velger man laget Negative opplevelser. I feltet By comparing to the features from velges bufferen for vegsegmentet. Trykk Run for å kjøre verktøyet.
Man kan nå se i kartet at man har valgt objekter innenfor 6 meter buffer for vegen. Åpner man attributtabellen (Trykk F6 eller høyreklikk på laget og velg attributtabell), kan man trykke på Show selected features for å vise de objektene som analysen har valgt. Man vil da kunnne se hvilke registreringer som er knyttet til veien.
6.3. Hjertesoner
Ved å bruke analysene i kapittel 6 Analyser, kan gjøre en rekke operasjoner og analyser for å finne ut informasjon om et område ved hjelp av barnetråkkdata. Et eksempel på dette er å definere en hjertesone. Denne kan tegnes opp i et eget lag, eksempelvis rundt en skole. Bruker vi dette området kan vi finne ut:
-
Hvilke veier finnes her?
-
Hvilke positive opplevelser har barn i hjertesonen? Hva bør man bevare?
-
Hvilke negative opplevelser har barn i hjertesonen? Hva bør man forbedre?
For å besvare på dette kan man definere en hjertesone. Man kan tegne denne opp i QGIS ved å opprette et nytt lag. I dette tilfellet oppretter vi e nytt midlertidig lag. For å opprette et nytt lag velger vi Layer fra verktøymenyen helt øverst i programmet, Create layer og velger den lagtypen vi ønsker å lage. Eksempelvis en shape fil.
Tegn deretter opp sonen ved å trykke på knappen "Add polygon feature" og tegn i kartet. Høyreklikk for å stoppe registreringen.
Hjertesonen er nå definert og vi kan finne ut mer informasjon om området.
For å finne hvilke veier som finnes i hjertesonen kan man bruke et datasett som inneholder veier, som FKB-VEG eller ELVEG. Bruk verktøyey Select by location som man finner i blant verktøyene i Processing toolbox. I feltet Select features from velger man datasettet som inneholder veg, her Veglenke fra Elveg. I feltet By comparing to the features from velger man hjertesone og trykker Run for å kjøre verktøyet.
Åpner man attributtabellen til Veglenker (høyreklikk på laget og velg attributtabell) kan man se hvilke veier som er innenfor hjertesonen ved å trykke Show selected features nederst til venstre i attributtabellen.
For å finne positive eller negative opplevelser bruker man igjen verktøyet Select by location, men bytter ut Veglenke med negative eller positive opplevelser. Ved å sammenstille disse dataene vil man se om noen av data er knyttet til hverandre. Eksempelvis om det er noen negative opplevelser knyttet til nærhet til vei, eller andre data man måtte bruke i analysen.